Vårt julehjem
Fant denne fine julesangen.
Velkommen til min blogg! Her vil du kunne lese om litt av vært,men den handler mest om vår nye hverdag etter at William og Ellinor kom til verden 20 oktober 2009!
tirsdag 29. november 2011
torsdag 20. oktober 2011
To år
Om ca en time (skrivende stund) for to år siden ble jeg mamma for første gang,til en nydelig liten gutt som gleder mamman og pappan sin masse. Og en halv time senere kom verdens beste lillesøster til verden også,såvidt at de fikk samme bursdag :) William og Ellinor er blitt to år,tiden har gått så fort. De vokser og utvikler seg i en vill fart. Språket er på full fart frammover,og nye ord kommer hele tiden. De stortrives i barnehagen,og vil ikke hjem når vi henter dem. Masse lekekamerat har de der også. Det har vært to fantastiske år. William og Ellinor er det beste som har skjedd meg og Frode,og jeg elsker dem over alt på jord. Gleder oss til mange opplevelser i årene som kommer.
fredag 30. september 2011
Vinn flott fotoveske :)
Vinn en flott fotoveske som også kan brukes som stelleveske! Jeg vet hvem jeg har lyst på :) Gå inn på bloggen til Noe på hjertet ,og meld deg på konkuransen om din valgfrie fotoveske :)
mandag 12. september 2011
Freddie Wadling and Helen Sjöholm - I den Stora Sorgens Famn
Kjære bror!
Tenker mye på deg. Savner deg,og kan ikke helt forstå at du er borte...
Hvil i fred kjære deg!
Glemmer deg aldri!
Klem fra meg
tirsdag 23. august 2011
Nå har Ellinor og William gått i barnehagen snart en uke,og det kreves litt nytt utstyr og nye klær. Iallefall siden vi nå går mot høsten.Så i dag var jeg en tur på Obs og der hadde de fine fleece dresser til 79 pr sett(medlems tilbud) og de hadde ull strømpebukser til 49 pr par.Det er greit å hamstre noen da. Tidligere har jeg vært å kjøpt regntøy,kjøpte Lindex sitt bamse regnsett,for det kom ut best i test i foreldre og barn. Ellers så måtte vi ha matbokser,drikkeflasker,masse ulltøy osv. Enda mangler noe,men de har bursdag også,så noe kan vi kanskje ønske oss,blir jo dobbelt opp av det meste så penga flyr...
mandag 15. august 2011
Kommer snart tilbake....
pga det uventede og triste dødsfallet av min bror så har jeg ikke så mye å blogge om om dagen. Så jeg kommer sterkere tilbake....
lørdag 6. august 2011
Brother up in Heaven
Kjære Frode min snille bror.
Jeg kan ikke fatte at du er borte. Det er uforståelig at du ikke er blandt oss mere... Jeg tenker så mye på deg og dine barn,og skjønner ikke helt hva som har skjedd.... Jeg kan love deg at du aldri vil bli glemt,og at jeg bærer minnene om deg i hjerte mitt.
~Hvil i fred kjære deg,vi glemmer deg aldri.~
torsdag 28. juli 2011
I går var vi en tur i oslo bare for å se og oppleve byen etter den forferdelige tragedien som skjedde på fredag.Det er helt ufattelig at noe slikt kunne skje.Men måten hele Norge har samlet seg etter dette skjedde er helt fantastisk.Blomster i hele byen og ikke minst dette havet foran domkirken.Mine tanker går til de som er berørt av denne grusomme handlingen.Til de som mistet livet og til alle hjelpemannskap.
onsdag 20. juli 2011
onsdag 6. juli 2011
mandag 4. juli 2011
Gule-Hushovd fikk stylet sykkelen: - Det er litt sånn jåleri | TV 2 Sporten
Gule-Hushovd fikk stylet sykkelen: - Det er litt sånn jåleri | TV 2 Sporten
Det er fint å se "den gule oksen". Synes han gjør en kjempe prestasjon,Tour de France er spennende med han i spissen. Håper han klarer å beholde den gule trøya i noen dager,og at laget hans skjønner hvem de skal sykle for....
Det er fint å se "den gule oksen". Synes han gjør en kjempe prestasjon,Tour de France er spennende med han i spissen. Håper han klarer å beholde den gule trøya i noen dager,og at laget hans skjønner hvem de skal sykle for....
tirsdag 21. juni 2011
Giveaway hos Noe på hjertet
Bli med i den supre giveawayen hos Noe på Hjertet! En kjempe fin fotoveske,som også har masse plass for bleier,drikkeflasker klær osv. Jeg har sett meg ut den vesken som er avbildet på bilde over her,bare i grått.Den håper jeg å vinne ;) !!!
onsdag 8. juni 2011
torsdag 2. juni 2011
Dyre vafler....
Vi var i trøndelag i Konfirmasjon i helgen,og da kjørte vi opp! Og når man er ute å kjører så stopper man ofte opp på veikroer og rasteplasser. Spesielt når man har med barn i bilen. Og at det koster penger å kjøpe mat på veikroer det vet jeg. MEN.....Skal man virkelig godta at man må betale 25 kr for 2 vaffelHJERTER..... For det måtte jeg nemlig på Elgstua på Elverum. Hadde det vært for en vaffelplate så hadde jeg ikke reagert engang,men for 2 hjerter...Nei det synes jeg er hår reisende.... Det vil si at de tjener 125kr på en 2 vaffelplater(hvis det er 5 hjerter pr plate)
Som jeg skrev først her så er jeg inneforstått med at man må betale mer når man stopper på slike steder,men dette synes jeg rett og slett er urettmessige priser. Skal jammen meg begynne å selge vafler utenfor her jeg,å tjene meg rik på det... haha!
Hadde enda vaflene vært varme og ferske også så hadde det vært litt bedre,men de var kalde og lå inne i monteren sammen med all annen mat...
Det er kasnkje ikke for dyr,men det er for DYRT.....
søndag 22. mai 2011
En regnfull mai dag!
En regnfull søndag i mai,men ut må vi allikevel:) har vært i barnehagen å lekt med Adele og Eline i dag,det var så koselig. Når vi kom hjem derifra måtte vi inspirere gravemaskinen som står uten for hos oss. Vi har god plass i den store grabben:)
torsdag 12. mai 2011
Give away hos bad monkey
Hos Bad Monkey kan du vinne en knall kul presskanne varmer og en fin bordskåner! Det har iallefall jeg lyst til å vinne :)
mandag 9. mai 2011
onsdag 27. april 2011
"A Gift from God"
Kom over dette dikte på DENNE bloggen. Måtte bare legge det inn her også! Hun har oversatt det på sin blogg,så dere må titte innom bloggen hennes å lese det også!
"A Gift from God"
Now is the time when things settle down,
that one has a chance to look around.
To take a deep breath, smile and say
today really wasn't such a bad day.
That nobody got hurt, nobody got sick,
and Mom's coffee table got just one new nick.
Which is truly amazing considering the fact,
God gave you two babies, you can't send one back.
Yes, you have twins, that you can't ignore,
as you scrape the dried oatmeal off the floor.
The pleasures are many, the troubles are few,
remember you're a Mom doubly blessed with two.
No matter how bad things really seem,
one can take sour milk and turn it to cream.
For the day will come when they're no longer small,
and you'll say to yourself it wasn't any trouble at all.
So remember when you have trouble with your little pair,
that they were a gift from God, so precious and rare.
Some people will loose, but you'll share the wins,
because you were made the Mother of Twins.
-Author Unknown
"A Gift from God"
Now is the time when things settle down,
that one has a chance to look around.
To take a deep breath, smile and say
today really wasn't such a bad day.
That nobody got hurt, nobody got sick,
and Mom's coffee table got just one new nick.
Which is truly amazing considering the fact,
God gave you two babies, you can't send one back.
Yes, you have twins, that you can't ignore,
as you scrape the dried oatmeal off the floor.
The pleasures are many, the troubles are few,
remember you're a Mom doubly blessed with two.
No matter how bad things really seem,
one can take sour milk and turn it to cream.
For the day will come when they're no longer small,
and you'll say to yourself it wasn't any trouble at all.
So remember when you have trouble with your little pair,
that they were a gift from God, so precious and rare.
Some people will loose, but you'll share the wins,
because you were made the Mother of Twins.
-Author Unknown
torsdag 14. april 2011
Chris Medina - What Are Words
For en vakker sang og en tragisk historie! Lurer på hvor mange som hadde gjort som han?
mandag 21. mars 2011
Never Let Go (lyrics)
Så filmen The Guardian igjen i går, og jeg griner like mye denne gangen som første gangen jeg så den... Sippe guri,der har du meg. Nydelig sang dette!!!
tirsdag 15. mars 2011
SHMILY historien
En nydelig historie skrevet av Laura Hammond My grandparents were married for over half a century, and played their own special game from the time they had met each other. The goal of their game was to write the word "SHMILY" in a surprise place for the other to find.
They took turns leaving "SHMILY" around the house, and as soon as one of them discovered it, it was their turn to hide it once more. They dragged "SHMILY" with their fingers through the sugar and flour containers to await whoever was preparing the next meal. They smeared it in the dew on the windows overlooking the patio where my grandma always fed us warm, homemade pudding with blue food coloring. "SHMILY" was written in the steam left on the mirror after a hot shower, where it would reappear bath after bath.
At one point, my grandmother even unrolled an entire roll of toilet paper to leave "SHMILY" on the very last sheet. There was no end to the places "SHMILY" would pop up. Little notes with "SHMILY" scribbled hurriedly were found on dashboards and car seats, or taped to steering wheels. The notes were stuffed inside shoes and left under pillows. "SHMILY" was written in the dust upon the mantel and traced in the ashes of the fireplace.
This mysterious word was as much a part of my grandparents' house as the furniture. It took me a long time before I was able to fully appreciate my grandparent's game. Skepticism has kept me from believing in true love - one that is pure and enduring. However, I never doubted my grandparents' relationship. They had love down pat. It was more than their flirtatious little games; it was a way of life.
Their relationship was based on a devotion and passionate affection which not everyone is lucky enough to experience. Grandma and Grandpa held hands every chance they could. They stole kisses as they bumped into each other in their tiny kitchen. They finished each other's sentences and shared the daily crossword puzzle and word jumble. My grandma whispered to me about how cute my grandpa was, how handsome an old man he had grown to be. She claimed that she really knew "how to pick 'em." Before every meal they bowed heads and gave thanks, marveling at their blessings: a wonderful family, good fortune, and each other.
But there was a dark cloud in my grandparents' life: my grandmother had breast cancer. The disease had first appeared 10 years earlier. As always, Grandpa was with her every step of the way. He comforted her in their yellow room, painted that color so she could always be surrounded by sunshine, even when she was too sick to go outside. Now the cancer was once again attacking her body. With the help of a cane and my grandfather's steady hand, they still went to church every Sunday morning. But my grandmother grew steadily weaker until, finally, she could not leave the house anymore.
For a while, Grandpa would go to church alone, praying to God to watch over his wife. Then one day, what we all dreaded finally happened. Grandma was gone. "SHMILY." It was scrawled in yellow on the pink ribbons of my grandmother's funeral bouquet.
As the crowd thinned and the last mourners turned to leave, my aunts, uncles, cousins, and other family members came forward and gathered around Grandma one last time. Grandpa stepped up to my grandmother's casket and, taking a shaky breath, he began to sing to her. Through his tears and grief, the song came, a deep and throaty lullaby. Shaking with my own sorrow, I will never forget that moment. For I knew then that, although I couldn't begin to fathom the depth of their love, I had been privileged to witness its unmatched beauty. S-H-M-I-L-Y: See How Much I Love You.
They took turns leaving "SHMILY" around the house, and as soon as one of them discovered it, it was their turn to hide it once more. They dragged "SHMILY" with their fingers through the sugar and flour containers to await whoever was preparing the next meal. They smeared it in the dew on the windows overlooking the patio where my grandma always fed us warm, homemade pudding with blue food coloring. "SHMILY" was written in the steam left on the mirror after a hot shower, where it would reappear bath after bath.
At one point, my grandmother even unrolled an entire roll of toilet paper to leave "SHMILY" on the very last sheet. There was no end to the places "SHMILY" would pop up. Little notes with "SHMILY" scribbled hurriedly were found on dashboards and car seats, or taped to steering wheels. The notes were stuffed inside shoes and left under pillows. "SHMILY" was written in the dust upon the mantel and traced in the ashes of the fireplace.
This mysterious word was as much a part of my grandparents' house as the furniture. It took me a long time before I was able to fully appreciate my grandparent's game. Skepticism has kept me from believing in true love - one that is pure and enduring. However, I never doubted my grandparents' relationship. They had love down pat. It was more than their flirtatious little games; it was a way of life.
Their relationship was based on a devotion and passionate affection which not everyone is lucky enough to experience. Grandma and Grandpa held hands every chance they could. They stole kisses as they bumped into each other in their tiny kitchen. They finished each other's sentences and shared the daily crossword puzzle and word jumble. My grandma whispered to me about how cute my grandpa was, how handsome an old man he had grown to be. She claimed that she really knew "how to pick 'em." Before every meal they bowed heads and gave thanks, marveling at their blessings: a wonderful family, good fortune, and each other.
But there was a dark cloud in my grandparents' life: my grandmother had breast cancer. The disease had first appeared 10 years earlier. As always, Grandpa was with her every step of the way. He comforted her in their yellow room, painted that color so she could always be surrounded by sunshine, even when she was too sick to go outside. Now the cancer was once again attacking her body. With the help of a cane and my grandfather's steady hand, they still went to church every Sunday morning. But my grandmother grew steadily weaker until, finally, she could not leave the house anymore.
For a while, Grandpa would go to church alone, praying to God to watch over his wife. Then one day, what we all dreaded finally happened. Grandma was gone. "SHMILY." It was scrawled in yellow on the pink ribbons of my grandmother's funeral bouquet.
As the crowd thinned and the last mourners turned to leave, my aunts, uncles, cousins, and other family members came forward and gathered around Grandma one last time. Grandpa stepped up to my grandmother's casket and, taking a shaky breath, he began to sing to her. Through his tears and grief, the song came, a deep and throaty lullaby. Shaking with my own sorrow, I will never forget that moment. For I knew then that, although I couldn't begin to fathom the depth of their love, I had been privileged to witness its unmatched beauty. S-H-M-I-L-Y: See How Much I Love You.
Bilder av to sjarmtroll!
Nå er denne tøyse berta og broren hennes endelig i seng. Så nå skal jeg sette meg godt i sofaen med en kopp kakao eller en kaffe latte! Hehe.
Er en stund siden jeg har lagt ut bilder av de søte små nå,så her er et lite bilde ras ;)
Nye moten her i huset,eller det vil si alt man finne som man kan "kle på" seg er stas hehe!
William tuller :)
Pusslespill er kjekt!
søndag 6. mars 2011
SKI VM 2011
Siden det er ski vm i oslo så måtte vi jo ta turen inn til byen en dag under en av medaljesermoniene,og da var det jo stor stas å være der på torsdag da de norske jentene tok gull på stafetten! For et liv det var. Det tok helt av! Så gøy!!!
Vi fikk ganske gode plasser selv om det var litt langt bak,men jeg så rett på seierspallen!!! Så vi noen fine bilder av gulljentene!
Medalje til finnene!
Her har jentene fått GULL!!!
En hel nordisk pall!!!
Nasjonalsangen!
GULL JENTENE! Gratulerer så mye!
Vi fikk ganske gode plasser selv om det var litt langt bak,men jeg så rett på seierspallen!!! Så vi noen fine bilder av gulljentene!
Medalje til finnene!
Her har jentene fått GULL!!!
En hel nordisk pall!!!
Nasjonalsangen!
GULL JENTENE! Gratulerer så mye!
tirsdag 1. mars 2011
Mars,drømmen om vår og VM
Vi skriver Mars i dag,og det betyr at vi går mot vår!!! Jeg lengter mot vår og mildere dager,bareveier,joggesko og lettere klær. Ikke minst når det gjelder å kle disse små. Det er jo et lite mareritt når det gjelder påkledning... Og det er jo ikke så rart. For når man har kledd på den ene dress,lue og votter,så skal man innhente den andre for å kle den også. Mens førstemann er utilpass og varm i alt for mye klær på inne...
Det skal bli godt å kunne legge dem rett ut i vogna uten styr og stål med masse klær. Våren gir ogå forsmak på sommer,deilig varm sommer med sol og lange lyse kvelder. Men først må snøen smelte, og vi må la vårsola tine frossne bleke vinter kropper.
Mens jeg sitter å skriver dette så ser jeg på medaljeutdelingen fra VM i ski. Der Norge har tatt to medaljer. Disse gutta fortjente det virkelig. Heia Eldar og Martin!!! At det var en finne som vant det hele legger ingen demper på gleden! Og at Eldar og Martin gjør en kjempe jobb, viser at det er ikke bare er Northug som kan ta medaljer!
Undres på om disse gutta lengter mot vår? Eller er vinteren deres årstid? Det sier jo seg selv at når man er langrennsutøvere så er vinteren den årstiden de yter maks i sporet,men etter å ha frosset seg igjennom mangt et løp,så må det da føles godt med vår og sommer for dem også.
Det har vært stille på bloggen her en stund nå,det er ikke bare bare å holde liv i bloggen med to små som krever sitt,men jeg skal prøve... Det har også skjedd andre ting som har stått mer i fokus enn bloggen for øyeblikket. Jeg jobber/jobbet for et firma som ikke akkurat flyr i medvind om dagen... Og det har vært mye uvisshet og usikkerhet i et par uker nå,men det ble tilslutt bestemt at det blir virksomhetsovertakelse i midten av mars. Firmaet er selvsagt Adecco... Har ikke vært bare greit å si at man jobber i det firmaet. Nå blir det forandringer, jeg blir kommunalt annsatt igjen og det blir nok bra.
Ellers så har sykdom besøkt oss igjen,ungene har hatt forkjølelse og litt feber. Det er slitsomt nok,men går greit. Håper det er over for en stund nå. Selv om jeg kjenner at det tjukner litt til i halsen... Best jeg går å lager meg en varm kopp te og legger meg under pleddet.
Det skal bli godt å kunne legge dem rett ut i vogna uten styr og stål med masse klær. Våren gir ogå forsmak på sommer,deilig varm sommer med sol og lange lyse kvelder. Men først må snøen smelte, og vi må la vårsola tine frossne bleke vinter kropper.
Mens jeg sitter å skriver dette så ser jeg på medaljeutdelingen fra VM i ski. Der Norge har tatt to medaljer. Disse gutta fortjente det virkelig. Heia Eldar og Martin!!! At det var en finne som vant det hele legger ingen demper på gleden! Og at Eldar og Martin gjør en kjempe jobb, viser at det er ikke bare er Northug som kan ta medaljer!
Undres på om disse gutta lengter mot vår? Eller er vinteren deres årstid? Det sier jo seg selv at når man er langrennsutøvere så er vinteren den årstiden de yter maks i sporet,men etter å ha frosset seg igjennom mangt et løp,så må det da føles godt med vår og sommer for dem også.
Det har vært stille på bloggen her en stund nå,det er ikke bare bare å holde liv i bloggen med to små som krever sitt,men jeg skal prøve... Det har også skjedd andre ting som har stått mer i fokus enn bloggen for øyeblikket. Jeg jobber/jobbet for et firma som ikke akkurat flyr i medvind om dagen... Og det har vært mye uvisshet og usikkerhet i et par uker nå,men det ble tilslutt bestemt at det blir virksomhetsovertakelse i midten av mars. Firmaet er selvsagt Adecco... Har ikke vært bare greit å si at man jobber i det firmaet. Nå blir det forandringer, jeg blir kommunalt annsatt igjen og det blir nok bra.
Ellers så har sykdom besøkt oss igjen,ungene har hatt forkjølelse og litt feber. Det er slitsomt nok,men går greit. Håper det er over for en stund nå. Selv om jeg kjenner at det tjukner litt til i halsen... Best jeg går å lager meg en varm kopp te og legger meg under pleddet.
lørdag 19. februar 2011
onsdag 9. februar 2011
Sykdom og sol!
Nå er jeg såååå lei sykdom...Iallefall omgangsyke og diarè. Har hatt det i hus i snart en uke,og jeg aner ikke hvor mange klesskift det har vært,eller hvor mange bleieskift. Stakkars små,det er så vondt å se dem slite sånn når de er syke. Og nesten alt de får i seg kommer opp igjen. På toppen av det hele fikk Frode også denne styggedommen,så han ble liggende hele søndag. Da blir det mye på meg,med to små syke som helst skal sitte i fanget eller bæres på hele tiden. Men heldigvis så kvikknet Ellinor litt til,så hun kunne iallefall leke litt alene på gulvet.
Mine tre goinger! Syklingene mine...
En av de tingene man gjør mye av når man er syk er å se tv,og det gjorde vi også. Takk og pris for NRK Super med barnetv hele dagen hehe! Ellinor koser seg på teppe med smokken i munn. (Smokken har de også fått hatt nå mens de er syke,vi har egentlig ikke hatt smokk på dagtid foruten sove tid,men alt sånt opphører når det er sykedom og mor er alene...)
Mine tre goinger! Syklingene mine...
En av de tingene man gjør mye av når man er syk er å se tv,og det gjorde vi også. Takk og pris for NRK Super med barnetv hele dagen hehe! Ellinor koser seg på teppe med smokken i munn. (Smokken har de også fått hatt nå mens de er syke,vi har egentlig ikke hatt smokk på dagtid foruten sove tid,men alt sånt opphører når det er sykedom og mor er alene...)
lørdag 5. februar 2011
mandag 17. januar 2011
Hyttetur
Vi er så heldige at vi fra tid til annen får låne firma hytte via jobben til Frode! Og nå i helgen var vi på Norefjell sammen med tante Marthe og Fredrik! Det var så hyggelig. God mat og hyggelig selskap!
Denne lille frøkna koste seg på hyttetur,så mye at hun faktisk nesten begynte å gå på egenhånd. Det er litt vaklete enda,men nå klarer hun å gjennvinne balansen sånn nogenlunde selv. Iallefall innimellom. Hun gikk flere skritt fra den ene til den andre i løpet av helgen :) Nå blir det snart full rulle hehe!
William ser om det kommer noen opp trappa. Han syntes også det var stas å være på tur,akebrettet ble brukt også! Det er alltid stas! Jo mere vi løper jo bedre. Det var godt vi var flere voksne som kunne bytte litt på,for det er litt slitsomt å løpe lenge hehe!Begge ungene gikk trappa opp uten problemer,som om de ikke hadde gjort annet,men nedover skjønte de ikke helt teknikken. Må nok dra til noen med trapp å øve litt hehe!
Denne lille frøkna koste seg på hyttetur,så mye at hun faktisk nesten begynte å gå på egenhånd. Det er litt vaklete enda,men nå klarer hun å gjennvinne balansen sånn nogenlunde selv. Iallefall innimellom. Hun gikk flere skritt fra den ene til den andre i løpet av helgen :) Nå blir det snart full rulle hehe!
William ser om det kommer noen opp trappa. Han syntes også det var stas å være på tur,akebrettet ble brukt også! Det er alltid stas! Jo mere vi løper jo bedre. Det var godt vi var flere voksne som kunne bytte litt på,for det er litt slitsomt å løpe lenge hehe!Begge ungene gikk trappa opp uten problemer,som om de ikke hadde gjort annet,men nedover skjønte de ikke helt teknikken. Må nok dra til noen med trapp å øve litt hehe!
Spise selv!
Vi er jo store må vite,og da skal man spise selv. Skal ikke ha noe innblanding av mamma og pappa! Men så ser vi sånn ut etter på også da...Iallefall da vi fikk pannekaker med blåbær på til middag hehe! Herlig liten frøken.
Han var ikke så mye renere denne fyren heller...hehe! Men blid som ei sol! God og mett tror jeg nok også han var hehe!
Abonner på:
Innlegg (Atom)