mandag 21. mars 2011

Never Let Go (lyrics)



Så filmen The Guardian igjen i går, og jeg griner like mye denne gangen som første gangen jeg så den... Sippe guri,der har du meg. Nydelig sang dette!!!

tirsdag 15. mars 2011

SHMILY historien

En nydelig historie skrevet av Laura Hammond My grandparents were married for over half a century, and played their own special game from the time they had met each other. The goal of their game was to write the word "SHMILY" in a surprise place for the other to find.
They took turns leaving "SHMILY" around the house, and as soon as one of them discovered it, it was their turn to hide it once more. They dragged "SHMILY" with their fingers through the sugar and flour containers to await whoever was preparing the next meal. They smeared it in the dew on the windows overlooking the patio where my grandma always fed us warm, homemade pudding with blue food coloring. "SHMILY" was written in the steam left on the mirror after a hot shower, where it would reappear bath after bath.
At one point, my grandmother even unrolled an entire roll of toilet paper to leave "SHMILY" on the very last sheet. There was no end to the places "SHMILY" would pop up. Little notes with "SHMILY" scribbled hurriedly were found on dashboards and car seats, or taped to steering wheels. The notes were stuffed inside shoes and left under pillows. "SHMILY" was written in the dust upon the mantel and traced in the ashes of the fireplace.
This mysterious word was as much a part of my grandparents' house as the furniture. It took me a long time before I was able to fully appreciate my grandparent's game. Skepticism has kept me from believing in true love - one that is pure and enduring. However, I never doubted my grandparents' relationship. They had love down pat. It was more than their flirtatious little games; it was a way of life.
Their relationship was based on a devotion and passionate affection which not everyone is lucky enough to experience. Grandma and Grandpa held hands every chance they could. They stole kisses as they bumped into each other in their tiny kitchen. They finished each other's sentences and shared the daily crossword puzzle and word jumble. My grandma whispered to me about how cute my grandpa was, how handsome an old man he had grown to be. She claimed that she really knew "how to pick 'em." Before every meal they bowed heads and gave thanks, marveling at their blessings: a wonderful family, good fortune, and each other.
But there was a dark cloud in my grandparents' life: my grandmother had breast cancer. The disease had first appeared 10 years earlier. As always, Grandpa was with her every step of the way. He comforted her in their yellow room, painted that color so she could always be surrounded by sunshine, even when she was too sick to go outside. Now the cancer was once again attacking her body. With the help of a cane and my grandfather's steady hand, they still went to church every Sunday morning. But my grandmother grew steadily weaker until, finally, she could not leave the house anymore.
For a while, Grandpa would go to church alone, praying to God to watch over his wife. Then one day, what we all dreaded finally happened. Grandma was gone. "SHMILY." It was scrawled in yellow on the pink ribbons of my grandmother's funeral bouquet.
As the crowd thinned and the last mourners turned to leave, my aunts, uncles, cousins, and other family members came forward and gathered around Grandma one last time. Grandpa stepped up to my grandmother's casket and, taking a shaky breath, he began to sing to her. Through his tears and grief, the song came, a deep and throaty lullaby. Shaking with my own sorrow, I will never forget that moment. For I knew then that, although I couldn't begin to fathom the depth of their love, I had been privileged to witness its unmatched beauty. S-H-M-I-L-Y: See How Much I Love You.

Bilder av to sjarmtroll!


Nå er denne tøyse berta og broren hennes endelig i seng. Så nå skal jeg sette meg godt i sofaen med en kopp kakao eller en kaffe latte! Hehe.

Er en stund siden jeg har lagt ut bilder av de søte små nå,så her er et lite bilde ras ;)
Nye moten her i huset,eller det vil si alt man finne som man kan "kle på" seg er stas hehe!

William tuller :)

Pusslespill er kjekt!

Barne tv er også kjekt. Og siden jeg kan så STÅR jeg å ser ;)

Mens han her han vifter litt med stjerten hehe!

søndag 6. mars 2011

SKI VM 2011

Siden det er ski vm i oslo så måtte vi jo ta turen inn til byen en dag under en av medaljesermoniene,og da var det jo stor stas å være der på torsdag da de norske jentene tok gull på stafetten! For et liv det var. Det tok helt av! Så gøy!!!
Vi fikk ganske gode plasser selv om det var litt langt bak,men jeg så rett på seierspallen!!! Så vi noen fine bilder av gulljentene!


Medalje til finnene!

Her har jentene fått GULL!!!

En hel nordisk pall!!!

Nasjonalsangen!

GULL JENTENE! Gratulerer så mye!

tirsdag 1. mars 2011

Mars,drømmen om vår og VM

Vi skriver Mars i dag,og det betyr at vi går mot vår!!! Jeg lengter mot vår og mildere dager,bareveier,joggesko og lettere klær. Ikke minst når det gjelder å kle disse små. Det er jo et lite mareritt når det gjelder påkledning... Og det er jo ikke så rart. For når man har kledd på den ene dress,lue og votter,så skal man innhente den andre for å kle den også. Mens førstemann er utilpass og varm i alt for mye klær på inne...
Det skal bli godt å kunne legge dem rett ut i vogna uten styr og stål med masse klær. Våren gir ogå forsmak på sommer,deilig varm sommer med sol og lange lyse kvelder. Men først må snøen smelte, og vi må la vårsola tine frossne bleke vinter kropper.

Mens jeg sitter å skriver dette så ser jeg på medaljeutdelingen fra VM i ski. Der Norge har tatt to medaljer. Disse gutta fortjente det virkelig. Heia Eldar og Martin!!! At det var en finne som vant det hele legger ingen demper på gleden! Og at Eldar og Martin gjør en kjempe jobb, viser at det er ikke bare er Northug som kan ta medaljer!
Undres på om disse gutta lengter mot vår? Eller er vinteren deres årstid? Det sier jo seg selv at når man er langrennsutøvere så er vinteren den årstiden de yter maks i sporet,men etter å ha frosset seg igjennom mangt et løp,så må det da føles godt med vår og sommer for dem også.

Det har vært stille på bloggen her en stund nå,det er ikke bare bare å holde liv i bloggen med to små som krever sitt,men jeg skal prøve... Det har også skjedd andre ting som har stått mer i fokus enn bloggen for øyeblikket. Jeg jobber/jobbet for et firma som ikke akkurat flyr i medvind om dagen... Og det har vært mye uvisshet og usikkerhet i et par uker nå,men det ble tilslutt bestemt at det blir virksomhetsovertakelse i midten av mars. Firmaet er selvsagt Adecco... Har ikke vært bare greit å si at man jobber i det firmaet. Nå blir det forandringer, jeg blir kommunalt annsatt igjen og det blir nok bra.

Ellers så har sykdom besøkt oss igjen,ungene har hatt forkjølelse og litt feber. Det er slitsomt nok,men går greit. Håper det er over for en stund nå. Selv om jeg kjenner at det tjukner litt til i halsen... Best jeg går å lager meg en varm kopp te og legger meg under pleddet.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails